ÿþ<HTML><head><meta name="viewport" content="width=device-width, initial-scale=1"><META HTTP-EQUIV="Content-Type" CONTENT="text/html;charset=ISO-8859-1"> <TITLE>Religiøse tvangslidelser: Bekymret for frelse. Undertrykkende skyldfølelse.</TITLE> <META name="description" content="En følelse av å være utilgivelig. Behandling og hjelp for religiøse tvangslidelser (OCD)"> <META NAME="AUTHOR" CONTENT="Grantley Morris"> <META NAME="KEYWORDS" CONTENT="Moralske tvangslidelser, skyldfølelse, bekymring, frelse. hjelp, tvangslidelser, kristen, serotonin, blasfemi, banning, kristen, hellig, ånd, skyldfølelse, utilgivelig, banne, blasfemisk, tanker, gud, medisiner, djevelen, antidepressive, samvittighet, luther, bunyan"> <style>html {max-width: 900px; margin: auto;}</style></HEAD> <body bgcolor="#ffecec" text="#330033" link="#990033" vlink="#990099" alink="#ff33ff"> <center><TABLE WIDTH=100% border="0" cellspacing="30" cellpadding="0"> <TR><TD rowspan="1" valign=top width=20%></td><TD rowspan="1" valign=top width=60%><br><center><i><h1><font size=7 color=#0099ff>Moralske tvangslidelser</font></i></h1> <h1><font size=5 color="#9933ff">Bekymret for frelsen<br>Blasfemiske tanker<br>Undertrykkende skyldsfølelse</h1></font> <h2><font size=4 color="#990099">Hjelpen du trenger</h2></font> <P><img src="../images/qhairc1.gif" alt="moralske tvangslidelser" width="87" height="166" align="middle"><P> <IMG SRC="gm.gif" WIDTH=161 HEIGHT=21 ALT="Av Grantley Morris" ALIGN="BOTTOM"><p> This page in <A HREF="scrupulosity.htm">English</a>, <A HREF="../deutsch/guilty/scrupulosity.htm">German</a>, <A HREF="../guilty/scrupulosity-portugues.htm">Portuguese</a>, <A HREF="../guilty/scrupulosity-afrikaans.htm">Afrikaans</a>, <A HREF="../guilty/skrupuloznost-serbian.htm">Serbian</a><p></CENTER><br><Font size=4><ul><ul> Følgende er viktig for to typer kristne:<ul> <p> <font color=#cc0066>1.</font> Alle som plages med blasfemiske tanker<p> <font color=#cc0066>2.</font> eller de, tross gjentatte forsikringer, tror at de er utilgivelige</ul><p> Hvis du faller innenfor en av disse kategoriene, vil dine venner,dine nærmeste, rådgivere eller spirituelle ledere ende opp med ikke bare å bli stresset og forvirret, men faktisk ende med å ikke kunne gi deg hjelp. Den tilstand som påvirker deg er så sjelden forstått at de som står deg nærmest trenger like mye disse sidene som deg. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste at du leser det som følger og at du anbefaler det for dine nærmeste også.<p> Jeg forstår din smerte. Gud sin løsning derimot, er noe helt annet en hva du forventer, hvor jeg og du vil kunne missforstå hverandre inntil du kan se utover det overfladiske for å forstå hva som faktisk skjer med deg. Våre prioriteringer vil variere så mye som om du hadde akutt blindtarmbetennelse og ønsker ikke noe annet enn smertestillende mens min forståelse av de medisinske nødvendigheter forplikter meg til å ikke fokusere på smertelindring (enda hvor mye jeg ønsker det for deg) men på årsaken til smertene og for å overbevise deg om den kritiske viktigheten av å få riktig behandling. Akkurat som smertestillende ikke vil være svaret på blindtarmbetennelse men vil heller minske muligheten for å skaffe den hjelpen du virkelig trenger, slik forsikring om at du er guddommelig tilgitt eller slutter uønskede tanker er ikke den hjelpen du virkelig trenger, til tross for at det virker tilsynelatende slik for den som lider.<p> Du blir truffet at torturlignende fristelser, men fristeren håper å få deg så forvirret at du ikke engang kjenner igjen fristelsen. Blasfemi for eksempel, er <b><i>ikke</i></b> fristelsen. Åndeverdenen er utrolig likegyldig om det. Ikke engang den styggeste synden er fristelsen. Fristelsen er å tvile på at på grunn av Jesus, Gud tilgir, elsker og har behag i deg.<p> Du kan være sikker på Guds tilgivelse og renselse til alle andre, men din stygge fristelse er å tro du har klart å avdekke en feil i Guds kjærlighet og godhet; at kraften i Kristi offer ikke er så uendelig som Skriften hevder, at dine gjentatte synder og spott er i stand til å gjøre en løgner ut av Gud som tilbyr tilgivelse for alle som aksepterer Kristi rensing; at du har på en eller annen måte funnet et smutthull i Skriften til alle Guds løfter om frelse; at fordi du føler deg skyldig, urolig og fjernt fra Gud at følelsen er mer åndelig pålitelig enn kjærligheten og integriteten til Gud og kraften av korset.<p> Akkurat som en rusavhengig lengter etter en mirakuløs slutt på abstinenssymptomer, lengter du etter en rask løsning, en mirakuløs utfrielse fra din nød. Men selv om du er sikker på mirakuløse utfrielser fra fristelsen til å tvile ville være i din beste interesse og Guds beste interesse, er de ikke det. <A HREF="../god/why.htm">Livets mysterier</a> forklarer denne overraskende sannheten, men hvis du leser det, du må holde i fokus at i åndeverdenen er ikke blasfemi fristelsen. Den virkelige fristelsen er å falle for forførerens ødeleggende løgner om at får du stygge tanker inn i ditt hode, har ikke Gud lengre behag i deg. Det er et samordnet forsøk på å lure deg til å gi opp på Gud fordi du feilaktig antar at Kristi blod ikke lenger renser deg. Det er som å bli lurt til å tro at Fort Knox er fylt med falskt gull. Det er bare ved å måtte kjempe denne fristelsen til å tvile på at du virkelig kan bli Kristus-lik og vokse i tro. Mirakuløse redninger er bare overfladiske. De overlater deg svak og gjennomført som overalt vil føre til at musklene kastes bort. Uansett hvor forferdelig pinefull din lidelse er, og hvor patetisk og ugudelig det får deg til å føles, det kan bli et springbrett til åndelig storhet.<p><br> Det kan ta dem mange års pine før de endelig skjønner det, men det viser seg at for mange troende kristne ingenting, med mulig unntak av medisinsk hjelp, er i stand til å avslutte sine tvil, frykt og overveldende sterke skyldfølelse. Som en tørst mann jager en luftspeiling, vil disse ekte kristne oppriktig tro det må være noen garanti for at det endelig ville tilfredsstille dem. De vil midlertidig føle seg bedre etter å ha mottatt en fullstendig forklaring på hvorfor deres frykt er åndelig, bibelsk og rasjonelt grunnløse, men fryktelig redd for at de blir dømt vil snart vende tilbake. Til tross for at luftspeilingen virker så ekte, sannheten er at på denne siden av himmelen er det bokstavelig talt ingen erfaring eller bevis, uansett hvor overveldende eller spektakulære som kan permanent dempe deres frykt. For å illustrere dette, la oss gå til det ekstreme.<p> Anta ikke bare en, men hundrevis av gigantiske engler i blendende hvite klær og overnaturlig herlighet viste seg for deg og erklærte at den allmektige Gud er fornøyd med deg og vil belønne deg for evig. Hvis du er en av de kristne som lider nøden beskrevet nedenfor, vil du være på Cloud Nine, fylt med fred og glede. Du skulle endelig føle deg sikker på at du er frelst og at du vil aldri tvile på nytt. Innen få dager vil imidlertid all tvil og frykt begynne å komme tilbake&nbsp;. Du vil begynne å bli nervøs, tenkende, hva om det guddommelige besøket bare var fantasi, en drøm, ønsketenkning, et falskt minne eller en psykotisk hendelse? Hva om det jeg opplevde var noen som spiller en smart spøk med lasere og hologrammer? Hva om det var demonisk bedrag? Hva om det engleaktige møtet var sant på det tidspunktet, men i etterkant har jeg syndet og er nå tapt for all tid? hva om&nbsp;.&nbsp;.&nbsp;?<p> Tilsvarende, hvis du er en av de mange mennesker denne websiden peker inn på, kan du bli overbevist om at dersom visse kristne som har åndelig dømmekraft og som du respekterer, visste ditt hjerte og din synd i detalj, og etter nitid etterforskning og uker av bønn konkluderte med at Gud har tilgitt deg, så vil du til sist ha fred. Likevel, Så mystisk som det enn ser ut, hvis hver aktet teolog, hver Kristne superstjerne og hellige person på planeten viet uker på å undersøke deg grundig og endte opp med å sverge på en haug med bibler at du virkelig er renset fra alle dine synder, ville din fred snart vike og bekymre seg over om de kunne alle ta feil.<p> Tidligere i denne serien av websider (starter på <A HREF="index.htm">Føler du deg fordømt? Det er håp!</a>) Jeg har gitt enorme mengder med detaljert informasjon, nøye forklarer den bibelske, åndelige og rasjonelle grunner til at tilgivelse er fullt tilgjengelig for absolutt alle som har tro på Jesus tilgivelse, uansett hvor grov eller gjentatt din synd er (før og etter frelsen, inkludert de villeste blasfemier) og uansett hvor plaget de måtte være med blasfemi. Senere i denne serien har jeg lagt ved mange vitnesbyrd fra mennesker som har fryktelig blasfemi og grove synder etter frelsen som bekrefter at tilgivelse er tilgjengelig for alle. (Jeg er nesten skamfull for å inkludere disse vitnesbyrdene, men fordi de er helt unødvendig. Det er som å foreslå at Bibelen er upålitelig og Gud kunne være en egoistisk løgner hvis ikke folk har vitnesbyrd som beviser det motsatte.) I tillegg til alle disse bevisene, har jeg en lang rekke websider som begynner ved <A HREF="../index.htm">Hvor mye elsker Gud meg? Motta en personlig åpenbaring av Guds kjærlighet for deg</a> beviser omfanget av Guds personlige, evigvarende kjærlighet for hver person. Alt dette hjelper vist bare vanlige mennesker, uheldigvis.<p> Mange er plaget ustanselig fra hva som føles akkurat som en dårlig samvittighet og manglende evne til å føle Guds kjærlighet, og likevel viser det seg at årsaken ikke er åndelig i det hele tatt. Det virker i utgangspunktet utrolig, men for disse menneskene er det som driver intense følelser som så lett forveksles med guddommelig dom  og det kan også generere stygge blasfemiske tanker, så vel  er en mild medisinsk lidelse som forårsaker overflødig angst. <b><i>Ingen</i></b> av mine enorme utvalg av nøye skriftlig informasjon vil senke de dype bekymringer av plager de millioner av mennesker som har angst som medisinsk grunnlag. Akkurat som bevis på at du er tilgitt ikke vil ende smerten av en fysisk sykdom, verken bevis på at du er tilgitt vil avslutte indre smerte av all tvil, frykt og bekymringer forårsaket av en fysisk sykdom  ens lidelse er i hjernens kjemi.<p> <b><i>Jeg forstår det fullt ut om du tror jeg er gal</i></b>, eller i det minste har mangel på åndelighet, til å foreslå noe slikt. Hvis du ennå ikke har lest mine andre nettsider, da har du ikke ennå fått muligheten til å forstå hvor konservativ og hvor aktiv jeg er i bønn og i skriften. hvis du trenger overbevisning, kan du raskt sjekke <a href="proof.htm">Du er tilgivelig: En samling av bibelske bevis</a> og <A HREF="../pray/pray.htm"> Livet er for kort til å være gjerrig på bønn</a> for bare et par eksempler på nettsider, og deretter returnere til denne siden.<p> I mange år har jeg viet enorme mengder tid og smerte i et forsøk på å hjelpe de som føler seg utilgivelig. <A name="pages"></a> (For eksempel, til tross for meg å være en <A HREF="slow.htm">eksepsjonelt treg forfatter</a> vil du finne på denne websiden <A HREF="pages.htm">over 500 sider</a> som jeg har skrevet til de som føler det er vanskelig å akseptere at Gud tilgir de.) I mange av disse årene, hvis noen hadde foreslått at det kunne være en medisinsk komponent til dette åndelige spørsmål ville jeg trodd de var gale eller ugudelig. Et stort antall mennesker mailet meg og spurte om hjelp, men, i det jeg ga mye av mitt liv for å prøve å hjelpe dem, begynte jeg å oppdage noe merkelig. Det var forbløffende for de som ikke kunne bli hjulpet uansett hvilke trosoppyggende skrifter man la fram, å ha en angstlidelse. Vanligvis betraktet de sin angstlidelse som irrelevant for deres åndelige bekymringer, men jo fler mennesker jeg hadde samtaler med, forekom denne koblingen altfor ofte til å være en tilfeldighet. Til slutt, oppdaget jeg at en stor mengde vitenskapelig forskning hadde allerede bekreftet koblingen.<p> Som meg, vil du sannsynligvis trenge mye overbevisning. Det er OK. Jeg er lidenskapelig opptatt med å hjelpe de som lider av denne forferdelige åndelige pinen, at jeg har gått til enorme lengder for å forsiktig forklare bevisene på en logisk og enkel måte. Alt jeg ber av deg, er at du er i bønn mens du leser.<p> Folk rammet av blasfemiske tanker eller ved stadige tvil er blant de overraskende store antall mennesker som er helt tilregnelig  og noen har høy intelligens  bortsett fra at deres sinn spiller triks i det smale området av livet deres som er av størst betydning for dem. Det er ikke fordi de har mindre tro, bibelkunnskap, viljestyrke eller hengivenhet en andre Kristne. Faktisk så er de vanligvis over gjennomsnittet på slike sammenligninger. Det er bare det at i dette området av livet, gjør angsten dem nesten bokstavelig talt sprø. I motsetning til hva som synes intuitivt opplagt, er deres frykt ikke åndelig eller rasjonelt drevet, men stammer fra en kjemisk ubalanse som får dem til å lide av unormale nivåer av angst. Fordi det har en base i det medisinske, kan de ikke bare skru av angsten (og tilsvarende skyldfølelse, bekymringer om frelse, manglende evne til å kontrollere dine tanker, osv.) med mer bibellesning, prøver å bekymre seg mindre, jobber hardere med å bygge opp sin tro, eller hva som helst. Å lide av medisinsk forårsaket angst er ikke mer en indikasjon på at man har åndelige mangler enn at en brukket fot betyr at man har åndelige mangler.<p> Det koker ned til det faktum at de uheldige menneskene som lider av dette fysiske problemet føler seg unødvendig skyldig, uvel eller bekymre seg om minst én ting (vanligvis setter det fokus på det som er viktigst for dem) langt mer enn vanlige folk. Og uansett hva de gjør, hvor mye fellesskap med Gud de har, hvor mye tro de mønstrer, hvor mye teologisk kunnskap de får, den fryktelige, foruroligende følelsen gnager på dem fordi årsaken ikke er åndelig eller rasjonell, men fysisk. Uansett hva de mener eller tenker og hvor mye Gud godkjenner dem og har behag i dem, den fryktelige følelsen fortsetter å komme tilbake. Vår hjerne er utviklet for å behandle den følelsen, ofte kalt angst, som en alarm varsler oss om at noe er alvorlig galt. Problemet er at når en kjemisk ubalanse utløser en unødig alarm, selve alarmen som varsler oss om fysisk eller åndelig fare er blitt utløst. Den delen av hjernen vår laget for å svare på alarmen kan ikke skille en kjemisk indusert falsk alarm fra den virkelige situasjonen. Mens alarmen holder på, er hjernen på febrilsk jakt etter noen fare som utløste alarmen. Uansett om forsikringer kommer fra Gud, Skriften, åndelige autoriteter, tidligere erfaringer eller hva, fortsetter alarmen å dure og frykten vedvarer slik at det må være noen ekte åndelig fare.<p> Hva som forvirrer disse menneskene er at det noen kaller deres magefølelse  kaller noen ens samvittighet og noen forveksler det med Guds stemme  som er blitt alvorlig forvrengt av en tilstand kjent for den medisinske profesjon. Dessverre, i kontrast til ekspertene, er konsekvensene sjelden forstått av den generelle befolkningen.<p> Med denne dypt urovekkende falske alarmen som skiller seg fra den situasjonen som durer inne i en person dag etter dag, er nok til å forvrenge noens åndelige persepsjon. Denne ødeleggende følelsen fortsetter å skade; drukner Gud`s bevis på at de er mer en akseptert i Hans øyne. Selv om denne ubehagelige og forvirrede lidelsen plager en relativt liten andel av befolkningen, når antallet som lider fort opp i millioner på verdensbasis.<p> Mengder av mennesker lider av en udiagnostisert angstlidelse. Du kan være en av dem, og hvis det viser seg at du er, så mange ting vil ikke være fornuftig for deg. for eksempel:<ul><p> <font color=#cc0066>*</font> Hvis du er plaget av forferdelige tanker, jo hardere du prøver <b><i>å ikke </i></b> tenke disse tankene, jo mer vil de komme.<p> <font color=#cc0066>*</font> Hvis du lengter etter visshet om Gud`s tilgivelse, jo mer du søker denne bekreftelsen, jo mindre vil du få den.</ul><p> Det er ikke plass her for den komplette forklaringen, det kommer senere, men når prosessen er nøye forklart, kan den lett forstås av vanlige folk. De som lider av denne lidelsen, vil ha det vanskeligere å akseptere sannheten, fordi de synes den er så i motsetning til hva som føles intuitivt riktig, og den forferdelige følelsen av at noe er fryktelig galt går ustanselig i sinnet, mer en noensinne. Alt inne i noen som lider av overskytende angst vil skrike mot sannheten. Så til tross for at de prøver til punktet av fullstendig utmattelse, de som lider på denne måten vil bli verre i stedet for bedre med mindre de totalt endrer sin forståelse.<p> Jeg hyperventilerte en gang. Jeg følte meg sikker på at jeg ikke fikk nok luft og så pustet jeg hardere, helt uvitende om det faktum at jeg faktisk lider av <b><i>for mye</i></b> luft, og trengte å puste mindre. Slik er det med dem som er jaget av uønskede tanker eller lengsel for frelsesvisshet. De vil bare bli verre før de lærer å gjøre nesten det motsatte av hva de føler sikkert vil hjelpe. De er så overbevist om at de må gjøre det motsatte av hva som faktisk vil hjelpe at de vanligvis ikke engang kan forstå hva disse websidene sier, men fortsetter å tolke de feil slik at de kommer på linje med deres feilsyn.<p> Jeg lengter etter å hjelpe deg, men det er umulig med mindre du ikke bare leser følgende websider, men <b><i>studerer</i></b> dem, regelmessig be om at dine øyne bli åpnet til sannheter i dem du er blitt blindet for. Selv etter at du endelig forstår sannheten, vil du gjentatte ganger finne deg selv å la det skli og gå tilbake til dine gamle feilaktig tanker at <b><i>det føles</i></b> så instinktivt rett. For å holde deg på sporet må du stadig kommer tilbake til disse websidene. <p> <center><img src="../images/doc1.gif" alt="kur for skyldfølelse" width="126" height="158" align="middle"></center><p> Hvis du er en kristen som lider fra undertrykkende skyldfølelse eller uønskede tanker så stygge at du lurer på om du er demonbesatt, har du kanskje aldri innsett at du lider av tvangslidelser (OCD). Selv om de fleste mennesker har hørt om tvangslidelser, få ser det når det kommer til det spirituelle. Så får vi se kort på OCD og deretter vurdere hvordan det fører kristne til å bli plaget med falsk skyldfølelse eller lider åndelig frastøtende tanker som forferder dem. Vi vil deretter undersøke om disse innsiktene og moderne behandlingene kan være til praktisk hjelp til kristne.<p> Tvangstanker er en angstlidelse. Noen eksperter gå dypere inn i årsaken til angst og kaller det en biokjemisk eller nevrologiske (nerve) lidelse. Dette understreker at angst ikke er personens feil eller uvitenhet eller mangel på tro. Det er fortsatt riktig, men å kalle det en angstlidelse fordi det manifesterer seg som angst, som i sin tur, fører til gjentatte, uønskede tanker eller tvil (tvangstanker). For mange, men ikke alle som lider av OCD, disse tvangstankene leder til følelsesmessig driv for å gjenta spesifikke handlinger (tvangstanker) slik som overdreven rengjøring, sjekking, telling eller søker forsikringer. En ikke uvanlig form for OCD som er mindre offentliggjort er for en normal heterofil å bli plaget med frykt for at han eller hun er homofil. En annen er for en normal, mild person til å bli rammet av en unormal frykt for at han eller hun vil voldsomt skade sine kjære.<p> FN og verdens helseorganisasjon rangerer tvangslidelser høyt blant de mest invalidiserende av alle sykdommer, i form av penge og personalkostnader. Millioner av mennesker har sine liv dominert av OCD (tvangstanker). Det er så vanlig over hele verden at hvis det er bare ett hundre personer i kirken, vil 2 eller 3 av de ha OCD (tvangslidelser), selv om det er en god sjanse for at man blir så flau av det at en prøver å holde det hemmelig, mens en annen vet ikke at en har tvangstanker engang. <a name="stats"></a><a href="stats.htm"><font size=3>(Mer om disse tallene)</font></a><p> Tvangstanker er en medisinsk tilstand. Sett i sitt aller enkleste, synes OCD å være en konsekvens av en hjerne mekanisme beregnet for å advare en person om fare, gjøres det overdrevent. Forskere tror de har identifisert en liten del av hjernen som ikke fungerer så perfekt hos mennesker med OCD. AEn viktig rolle for denne delen av hjernen er å filtrere ut upassende tanker og følelser. Med mindre dette filteret er funksjonelt normalt, blir en annen del av hjernen overaktiv. Skanninger har vist uvanlige mønstre av aktivitet i hjernen til de som lider av tvangstanker. I noen få tilfeller virker det som hodeskader har forårsaket OCD.<p> Skrupler er en form for tvangstanker som plager folk som er ivrige etter å behage Gud. For dem, de uvelkomne, ufrivillige tanker eller bilder de har av Gud eller djevelen, og tvangshandlinger har behov for å fortsette søk om frelsesvisshet, eller gjentatte ganger å engasjere seg i noen form for religiøs utøvelse  slik som bønn eller vitne eller bekjennelse av synd  langt over hva andre Kristne mener må gjøres.<p> Ordet <i>skrupler</i> henspiller på pine av en oversensitiv samvittighet. Det innebærer ofte feilaktig tanker at uskyldige eller uunngåelige ting er synd og så føler man seg unødvendig skyldig. Egentlig er det omvendt: (angst føles som en dårlig samvittighet, så tilstedeværelsen av overflødig angst fører sine ofre til å føle unødvendig dårlig samvittighet for mindre eller ufarlige ting.) Mennesker plaget med denne tilstanden føler seg ofte drevet til å gjøre hva de synes å være minstekrav for en Kristen for Gud`s aksept, men er faktisk på vei vekk ifra nåde og på vei mot åndelig utbrenthet i et gledesløst, utmattende religiøst program. Som nevnt, når skrupler går over til tvangstanker, kan det generere opprivende, ukontrollerbare blasfemiske tanker eller bilder om Gud, Jesus eller den Hellige Ånd, eller opphøye djevelen. Vi får se senere at mennesker med en unormal følsom samvittighet ender opp å bli jaget av det de avskyr. Vi vil også se at vår kjærlige og elskverdige Herre ikke holder noen ansvarlig for åndelige overgrep mot sin vilje, så Han holder ingen avsvarlige for uønskede tanker og bilder som kommer opp hos en person.<p> Akkurat som personer med tvangstanker (OCD) føler behovet for å dobbeltsjekke låser og vaske hendene, vil andre føle tvangstanker rundt blasfemiske tanker som de hater, eller tvile på frelsen. Faktisk, Skrupler (eller tvangstanker) har blitt kalt patalogisk tvil. De som lider av OCD gjør ofte noe enkelt  avhengig av personen, som foreksempel å lukke en dør, skru av ovnen, eller å ta imot Gud`s tilgivele  og deres sykdom får de til å bekymre seg unormalt over om de gjorde det riktig. De føler seg drevet til å fortsette å søke trygghet langt utover hva som er rasjonelt.<p> Skrupler (tvangstanker) kan fylle folk med en slik falsk skyld at mange ikke vil innrømme det, mens andre har ingen anelse om at de har en usunn følelse av skyld og så antar de at det er noe galt med dem. Følgelig, tvangstanker forblir en skjult sykdom som forskere ennå ikke har klart å fastslå hvor vanlig er. En studie utført av studenter på en katolsk høgskole fant ut at svimlende 25% lider av det. Kanskje det var noe i deres religiøse undervisning som bidro til dette forbløffende resultatet.<p> Kjente kristne sies å ha lidd av tvangstanker, inkludert Martin Luther, som ledet den protestantiske reformasjonen, og John Bunyan, forfatter av en av de mest innflytelsesrike av alle kristne bøker, <i>Pilgrims Progress</i>. Om så, det fremhever hvordan kristne ikke bare kan overleve, men kan blomstre åndelig til tross for denne lidelsen. Den allmektige kan snu denne terroren på hodet, selv bringe uberegnelig godt ut av den mest plagsomme sykdommen. Dette betyr så absolutt ikke at kjærlighetens Gud som gikk til det ekstreme av korset ønsker alle å lide å tro at de er utilgivelig. Slik tro om vår frelser er en fornermelse mot Han.<p> Det er velkjent at i hans tidlige dager som en munk, ble Luther overveldet av følelser av ytterste fordervelse og terrorisert med tanker om dommen. Det er hevdet at, til tross for desperat ønsker å behage Gud, ble han overfalt av sinne og hat mot Gud, en driv til å forbanne Gud og under bønn, besatt om djevelens bakende. Det er ofte fortalt hvordan han kastet en blekk potte på en visjon om djevelen, men mindre godt omtalt, er at han også kastet en blekk potte på en visjon om Kristus. Jeg kan bare spekulere, men kanskje Luthers voldsomme reaksjon var fordi synet av Kristus var seksuelt eller på annen måte grovt fornærmende til Kristus. Den store reformatoren led ofte av slik depresjon at han ønsket han aldri hadde blitt født.<p> Interessant er at Luthers kone, Kate, er antatt å ha lidd av en annen angstlidelse, generalisert angstlidelse (GAD). Ikke bare er denne lidelsen ofte behandlet med de samme medikamenter som anvendes til behandling av tvangslidelser, men det kan også være åndelig forvirrende.En kjær venn av meg ble plaget av mystiske skyldfølelser og følelsen av å være avskåret fra Gud. Han led av en alvorlig sykdom som forårsaket stor fysisk smerte og enda han fant denne indre smerten langt verre enn den fysiske smerten. Pinen vedvarte i mange år til tross for at han har en solid bibelsk forståelse av frelsen, han var sterkt forpliktet til Gud og ble ofte brukt kraftfullt av Gud. Etter hvert oppdaget han at GAD var årsaken til hva nesten syntes å være åndelige symptomer. Jeg vil ikke forfølge dette temaet her, men holde det i bakhodet som en annen mulig årsak til følelser av skyld og / eller fremmedgjøring fra Gud.<p> Andre mulige årsaker til vedvarende skyldfølelse omfatter alvorlig depresjon, bipolar lidelse, schizofreni eller paranoid psykose. Hvis det ikke er noen åpenbar psykisk lidelse, <i><b>en annen mulighet som bør undersøkes er en besettende synd man er klar over, eller kanskje tidligere synder som en finner for oppskakende å tenke på eller kanskje til og med bevisst husker, men som man ikke har bekjent for Gud og omvendt seg fra.</b></i> Det er et bredt spekter av psykiske lidelser der folk er ganske tilregnelig bortsett fra ett lite område i livet hvor deres sinn lyver for dem. Ta fobier og angst som et eksempel. De fleste av oss har en ting  kanskje høyder eller ufarlige edderkopper eller å snakke offentlig  over hvilke våre sinn, mot all logikk, fyller oss med frykt eller angst. Anorektiske jenter hvor deres sinn feilaktig forteller dem at de er overvektig, er et annet eksempel. Hypokondere er mennesker med friske organer som hjernen insisterer på at de må ha en sykdom. Så er det folk som er plaget med ekstrem lav selvfølelse.<p> Vi kunne fortsette til det uendelige på denne listen med eksempler til nesten alle på planeten er inkludert. Nesten alle av oss har ett område i livet som våre sinn konsekvent skaper frykt, sette av alarmer når det er ingen grunn til bekymring. Tvangslidelser, eller religiøs OCD, er rett og slett et annet eksempel.<por> <center><img src="../images/emotion.gif" alt="Tvangslidelser" width="107" height="82" align="middle"></center><P> Hvis du lider av tvangstanker, den triste, frustrerende tingen er at dine oppriktig og inderlige innsats har motsatt effekt av hva du vil. Jo mer du fokuserer på din synd, jo mindre tid du har til å fokusere på Guds kjærlighet og nåde; jo hardere du prøver å slutte å tenke på noe, uavhengig om det gjør deg kvalm og dårlig eller setter på alle alarmklokker i ditt sinn, jo mer vil du tenke på det. Det er som kobling for folk til å oppdage den minste endring i svette, pust, blodtrykk og puls. Alt er fint helt til innsatsen er hevet ved å holde en pistol mot hodet og truet med å drepe dem hvis de viser den minste kroppslige tegn på nervøsitet. Jo viktigere det er for dem at deres hjerter ikke slå raskere, jo mer uunngåelig er det at dette er akkurat hva som vil skje.<p> Akkurat som økt hjertefrekvens, vil uønskede tanker ikke være et moralsk eller åndelig problem, men en ukontrollerbar psykologisk reaksjon på angst. Uønskede tanker er ikke synd. Moralskt, alle tanker du angrer er i en helt annen verden en de tanker som kommer fra et hjerte som hater Gud. Faktisk, tvangstanker (OCD) knyttes til hva som betyr mest for oss. En vanlig form for OCD, for eksempel, innebærer å bli jaget av tanker om å skade sine kjære. Dette er å forvente, fordi, med OCD, selve grunnen til at disse tankene kommer igjen og igjen, er fordi det sjokkerer personen. Denne stressende lidelsen viser folks hjerte hva de frykter mest for å gjøre. Med OCD, gjentatte tanker avslører ikke hva en person ønsker, men hva personen <i><b>minst</b></i> ønsker å gjøre.<p> Vår Gud som innehar all kunnskap og forståelse og dyp medlidenhet, vet dette. Den Allmektige ser obsessive blasfemiske tanker gjennom øynene til kjærlighet, og ikke nok med det, men Gud ser ikke dette som synd, men ser det som bevis på et hjerte som er engstelig for å ikke hedre Ham.<p> Dessuten, selv om du hadde gjentatte ganger og bevisst begått de mest grusomme tenkelige synder, kunne det ikke holde deg fra Gud, hvis du ønsket Han. Som bibelsk forklart andre steder på dette nettstedet, Guds Ord er ettertrykkelig at ingen synd er hinsides den tilgivende kraft av Kristi offer, forutsatt at lovbryteren ønsker Guds tilgivelse og stoler på Jesus for det. Ja, selv <i><b>nytelse</b></i> av det mest skammelige, syndige, motbydelige tanker om hellige ting, banning av Den Hellige Ånd og selge din sjel til djevelen etter at du fullt har opplevd frelse, er fullt ut tilgivelig det øyeblikket noen angrer og stoler på Jesus om tilgivelse.<p> Studier, for eksempel ett av psykolog Stanley Rachman, ar funnet ut at vanlige folk innrømmer å ha sjokkerende bisarre, perverse, sadistiske eller blasfemiske impulser fra tid til annen. Det er en uunngåelig del av det å være menneske.<p> Nesten aldri, vil ikke Satan eller en av hans demoner bruke sin egen hørbare stemme for å friste noen. Hans tids utprøvde metode er å friste ved å snakke med oss i våre sinn. Siden Jesus ble fristet på alle måter, akkurat som vi er <font size=3>(Hebreerne 4:15)</font>, Guds syndfrie Sønn må også til tider ha lidd den type fristelser som kommer i form av uønskede tanker og lyster. Som jeg har forklart andre steder, er fristelsen et åndelig overgrep&nbsp;. Og vi vet at Jesus ble fristet til å bøye seg og tilbe satan <font size=3>(Matteus 4:9)</font>. (Vil du få panikk hvis den tanken kom til deg eller et bilde blinket inn ditt sinn av at du tilber Satan? Vil du feilaktig tror det er noe åndelig galt med deg?) Og la oss ikke anta at Jesus ble bare fristet i ørkenen. Når de førti dagene endelig var over, Lukas 4:13 sier djevelen forlot Han for en tid <font size=3>(KJV) </font> eller, som NIV sier det forlot ham til et beleilig tidspunkt. Så det er til å tro,etter skriften, at Den Hellige Herre led av uønskede blasfemiske tanker og var uten synd <font size=3>(Hebreerne 4:15)</font>.<p> Gjennomsnittlige kristne har sporadiske blasfemiske tanker eller åndelig ekle bilder som kommer brått i deres sinn. De avfeier det som tull og er så likegyldig at de glemmer fort at det noen gang hadde skjedd. Hvis, derimot, du klarte å lure dem til å anta at en slik tanke kunne dømme dem til helvete, selve terroren om dette ville gjøre det uunngåelig slik at de ikke kunne slutte å tenke på det. Tanken ville komme tilbake om og om igjen, ikke fordi disse menneskene er syndige, men utelukkende fordi de er overdrevet engstelige for å ikke tenke slike tanker. Tvangstanker (OCD), du vil huske, er en angstlidelse.<p> Fobier er en annen type angstlidelse. OCD er lik i at begge problemene innebærer en overdrevet frykt for noe som er usannsynlig å bevise en reell grunn til alvorlig bekymring. Og frykten er kanskje ikke et nøyaktig barometer av personens tro. Det finnes måter, hvor OCD er enda mer forstyrrende enn fobier. Det ene er at den gjennomsnittlige person kan lettere identifisere seg med, og sympatisk tolerere, folk som har fobier. Selv om noen ikke frykter edderkopper, for eksempel, han kan gjerne sette seg i skoene til de som gjør. Med OCD, derimot, er frykten for ens egne tanker. Den gjennomsnittlige person kan finne det vanskeligere å forstå. Personer med OCD kan vise atferd som frustrerer andre mennesker og de nær dem trenger å bli minnet om at de som lider av OCD gjør det beste de kan. Mesteparten av tiden, kan folk med fobier velge å unngå det de frykter, selv om unngåelse kan være mest ubeleilig. Når frykten er ens egne tanker, er det ingen steder å gjemme seg, og det kan slå til når som helst. <a name="source></a><a href="source.htm"><font size=3>(Source)</font></a><p> <center><img src="../images/bible_grin.gif" alt="tvangstanker" width="96" height="131" align="middle"></center><P> For å prøve å berolige kristne med tvangslidelser, har jeg gått helt over toppen i å produsere et stort antall nettsider om vissheten om Guds tilgivelse, som starter på <a href="index.htm">Føler du deg fordømt? Det er håp!</a> Men akkurat som en forteller at noens hender er rene, vil ikke stoppe en som lider av tvangsmessig håndvask fra å vaske seg dusinvis av ganger om dagen, så rasjonelle, bibelske argumenter stopper ikke en kristen med religiøs OCD fra å fortsette å føle seg engstelig om sin frelse og jakter fortsatt mer trygghet. Videre kan overbevisende argumenter bare bevise at visse tanker er feil, de kan aldri stoppe disse tankene fra å summe rundt i hjernen vår som plagsomme fluer.<p> Å Søke trygghet på Internett er spesielt farlig fordi i cyberspace er det mange ulver i fåreklær og "allvitere" som ikke vet noe om OCD. Hvis du må fortsette å lete, bør du begrense deg til din pastor, eller folk han delegerer, og min uttømmende, bibelbaserte utforskning av faget. Men vit at tvil vil vedvare, fordi det er sykdommens natur, og den nådeløse naturen av Fristeren. Frelsen er ved tro, velg å ikke tro dine egne tvil og skyldfølelser og plassere din tro utelukkende på det faktum at Kristus døde for syndene til hele verden, som må inneholde hver synd du noensinne kunne gjøre.<p> Ingen del av oss  vår samvittighet inkludert  er ufeilbarlig. Bibelen insisterer på at tilgitte kristne kan ha et hjerte (samvittighet) som fordømmer dem men dette endrer ikke den åndelige virkelighet som den ufeilbarlige, altseende Dommer ser dem som tilgitt.<ul><p> <font color=#cc0066><font color=#990033><b>1 John 3:19-20</b></font> Dette er da hvordan we&nbsp;.&nbsp;.&nbsp;. La våre hjerter falle til ro i hans nærvær når våre hjerter fordømmer oss. For Gud er større en våre hjerter&nbsp;.&nbsp;.&nbsp;.</font></ul><p> Frelsende tro handler om å velge å opphøye Kristus ovenfor din egen samvittighet. Tro innebærer hardnakket og trassig å tro på ubegrenset makt av Kristi offer for å tilgi, selv i møte med en nådeløst anklagende samvittighet. Dette er åndelig krigføring på sitt høyeste, og de som holder seg til Kristus, nekter å tro sin feildømmende samvittighet, og får himmelens høyeste ros.<p> Strongman Samson ble til slutt beseiret av Delilah, en fysisk mye svakere kvinne. Slik skjedde det:<ul><p> <font color=#cc0066><font color=#990033><b>Dommerne 16:16</b></font> Etter at hun hver dag hadde trengt seg på ham med ordene sine og lagt press på ham, helt til hans sjel ble mismodig like til døden. </font></ul><p> Hun slet han ut med å bruke den samme metoden dag etter dag. Dette er en av djevelens beste taktikker. Vær smartere en Samson. Stå imot det konstante maset fra samvittigheten, uansett hvor slitsomt det er.<p> Å tro på den frelsende kraft av Kristi offer og likevel være plaget med dårlig samvittighet er som å ha ulykke av å leve i et hus med en defekt brann alarm som går av til alle døgnets tider. Det ville virkelig ha vært ubehagelig, men tar du alarmen på alvor og frykter at du er i ferd med å bli brent levende hver gang alarmen går av, ville unødvendigvis gå fra en ubehagelig situasjon til rein tortur.<p> <center><IMG SRC="../images/cryb.gif" WIDTH=90 HEIGHT=96 ALIGN="middle" ALT="scrupulosity"></center><P> Mens jeg forberedte denne websiden, mottok jeg en e-post fra en middelaldrendre mann. Det illustrerer den standhaftige tro vi kan ha i kraft av Kristi frelsesverk til tross for mange utfordrende problemstillinger i våre liv.<font color=#cc0066><ul><p> I mitt liv har jeg vært innlagt 23 ganger for psykiske lidelser. Jeg har vært Kristen i litt under 1 år. Etter at jeg ble frelst hadde jeg en annen psykotisk pause og endte opp på sykehus i to måneder. Siden jeg kom ut har jeg hatt forstyrrende tanker av seksuell karakter mot Gud og jeg er stadig minnet om disse tingene. Jeg er veldig forstyrret av noen av de tingene som går igjennom hodet mitt  plagsomme, urene, blasfemiske, irreligiøse tanker, etc.<p> Jeg liker ikke meg selv så mye. Jeg kunne mudre opp mange minner som bidrar til dette synet på meg selv. Når jeg var 15, for eksempel, presset jeg meg selv inn på ei jente. Folk kunne se oss. Det er ekstremt vanskelig for meg å kalle det voldtekt, men det var nesten som. Nå sliter jeg med perverse tanker som jeg går rundt å tenker på. Det skjer også i kirken og tar vekk gleden ved tilbedelse. Når vi synger til Herren tenker jeg på djevelen og tror jeg lovpriser ham og ikke Gud.<p> Jeg tenker på å ta mitt liv nesten hver dag. Jeg er krigførende mot Gud. Jeg er så opptatt med mine problemer at det gjør det vanskelig for meg å vurdere et forhold med en kvinne fordi alt jeg kan synes å tenke på er mine problemer.<p> Jeg husker jeg hørte Johannes 3:16 første gang og tenkte, Gud elsker meg? Hva så? Men jeg begynner å innse at den overordnede virkeligheten i livet er Guds fantastiske kjærlighet. Det å vite på innsiden hvor høyt elsket og verdsatt jeg er, gjør virkelig en forskjell. Jeg vil fortsette å besøke dinne web sider om Gud`s kjærlighet til meg, fordi kjernen i mine problemer er tankene mine om at jeg ikke er elsket eller er uelskbar. Hvorfor vil noen elske meg etter alle de syndene jeg har gjort? Jeg føler meg uverdig for det mange ganger.<p> Idag følte jeg meg virkelig som en person med et mentalt problem. Jeg gikk til mitt mentale helse program for noe hagebruk terapi og virkelig følte deaktivert. Jeg måtte gå tilbake til min leilighet for å slappe av. Jeg føler jeg svikter Gud. Når jeg ligger våken i sengen i flere timer føler jeg meg skyldig og tanken kommer om at jeg kommer til helvete fordi jeg ikke gjør det Gud vil at jeg skal.<p> Bibelverset som kom til meg i går var, hvis jeg hadde min lyst i Herren så ville Han gi meg alt mitt hjerte måtte ønske. Jeg umiddelbart utelukket tanken og begynte å tenke på Satan og fikk tvangstanker, men var i stand til å få meg ut av det. <i><b>Bare å tro at Jesus bor i hjertet mitt og vil aldri forlate meg bringer alt tilbake i fokus</b></i>.</font> <font size=3>(Emphasis mine)</font></ul><p> For et fantastisk eksempel på tro! Hvor stolt av ham Gud og hele himmelen må være! Stor tro handler ikke om øyeblikkelige endringer i omstendigheter, men utholdenhet når det virker som vanskeligst. Husk hvordan Skriften gjentatte ganger opphøyer Abraham som troens forbilde fordi han holdt tro år etter år etter år at Gud ville gi ham et barn, til tross for at det ikke er noen endring i hans situasjon, annet enn økende alder som syntes å gjøre situasjonen stadig mer håpløs.<p> Bibelen avslører at ikke bare frelse, men alt i kristenlivet  kraften til å elske, bønnesvar, seier over fristelse, visdom, spirituelle gaver, forståelsen av skriften, og videre  er Guds ufortjente gave som blir oss til del ved troen. Siden det er ved tro at vi får alle disse uvurderlige gaver, er tro uten tvil den mest dyrebare ting i universet.Akkurat som våre fysiske kropper vokser seg sterkere ved gjentatte ganger å blir presset til det ytterste, slik er det også i det å vokse i tro. Tvangstanker presser ens tro til det ytterste. Ved å gjøre slikt, kan det produsere åndelige giganter. Så hvis Luther og Bunyan og andre fremragende Guds folk hadde religiøs tvangstanker (OCD), kommer det ikke som noen overraskelse på meg.<p> Trykkende sterk tvil, en fordømmende samvittighet og følelsen av å være utilgivelig er ingenting, men fristelser til å slutte å tro på kraften i Jesu offer for å tilgi <i><b>all</b></i> synd. Fristelsene er så sikker på å komme som kviser på et tenårings første date. Ja, selv den syndfrie Gud`s sønn ble fristet. Vi kan ikke stoppe fristelsen fra å komme inn i vårt sinn noe mer en vi kan stoppe djevelen fra å eksistere, men uansett hvor torturert med skyldfølelse vi er og hvor mange anti-Guds tanker som flommer våre sinn, vi kan stoppe oss selv fra å bli lurt til å tro at vår Frelser kan ikke, eller vil ikke, redde alle - uten unntak - som ønsker hans frelse.<p> Min mor har fobier mot fugler. Intellektuelt, vet hun at å gå inn i en inngjerdning er trykt, men tanken på å gjøre det skremmer henne. Dette har ingenting å gjøre med hennes intelligens; det er en psykologisk tilstand. På samme måte kan du vite at du er tilgitt fordi du har satt din tro på kraften i Kristi tilgivelse, men du kan fortsatt være plaget med falsk skyldfølelse, frykt og uønskede tanker. Dette har ingenting å gjøre med frelsen din; dette er en psykologisk tilstand.<p> <a name="medisinsk"></a> <center><IMG SRC="../images/nerdhead.gif" WIDTH=77 HEIGHT=107 ALIGN="middle" ALT="tvangstanker"><p><font color=#0099ff size=5><b> medisinsk</b></font></center><P> Det er tragisk vanlig for leger å feildiagnostisere mennesker med OCD som å ha depresjon, bipolar lidelse, ADHD, autisme eller schizofreni. Studier viser at det i USA tar i gjennomsnitt ni år fra starten av en diagnose om tvangstanker for folk å få enda en korrekt diagnose og, utrolig nok, ytterligere åtte år før de blir passende behandlet. Men hvis de har mot og kunnskap til å finne behandling vil det være vanskelig med generell OCD, det er ofte mye vanskeligere med tvangslidelser. Få mennesker som lider av <i><b>religiøs</b></i> OCD innser ikke at de har et medisinsk eller psykologisk problem.<p> Det er mye enklere, for eksempel, å erkjenne at å vaske hendene femti ganger om dagen er unormal og uønsket enn om OCD manifesterer seg som en altfor følsom samvittighet eller føler behov for å be eller vitne i timevis hver dag. Faktisk, mennesker med tvangslidelser vanligvis feiltolker deres ustyrlige, fordømmende samvittighet for sin kjærlige frelser. De føler seg drevet til overdreven hengivenhet som bare fører til følelser av utilstrekkelighet og utbrenthet, eller å feilaktig anta at Bibelen fordømmer dem som utillatelig og fordi angst føles som en dårlig samvittighet, de vil mest sannsynlig hardnakket holde fast på denne villfarelsen, uansett hvor mange pastorer, teologer eller åndelige rådgivere fortelle dem noe annet. Tilsvarende er det lettere å innse at du har en psykologisk lidelse hvis du føler deg tvunget til å holde kontroll på låser, enn hvis du føler deg tvunget til blasfemi mot den Hellige Ånd. Disse alvorlige hindringene for å søke behandling er ytterligere forsterket av noen kristne, som ikke har noen betenkeligheter med å søke menneskelig hjelp hvis de har et problem med rørleggerarbeid, men på en måte frykter det kan være ikke spirituelt eller mangel på tro å søke menneskelig hjelp for en medisinsk eller et psykisk problem.<p> Som en mann av vitenskap, og noen som har viet hele sitt liv til å tjene mennesker uten kostnad, finner jeg det irriterende at nesten alle mulige naturlige kurer for <b><i>alt</i></b> har blitt mindre grundig undersøkt og testet enn stoffer som narkotikaselskaper kan tjene penger ut av. Det er mye vitenskapelig basert dokumentasjon på at det finnes medisiner som kan hjelpe OCD (Fordi vi alle reagerer ulikt, vil det å finne den medisinen som er best tilpasset deg kreve tålmodighet, prøving og feiling). men det er <b><i>noen</i></b> vitenskapelige bevis for at det er noen enkle ting som vitaminer som kan være like effektive, ofte til en lavere pris og uten bivirkninger. Siden jeg ikke er medisinsk utdannet, oppfordrer jeg deg til å oppsøke lege før du prøver selv vitaminer, men hvis du ennå ikke har prøvd medisiner, Jeg foreslår at du søker medisinsk råd om først å prøve inositol, en viktig, tilsynelatende ufarlig, naturlig forekommende stoff som finnes i hver eneste celle i kroppen din. Selv om den nåværende mengde av vitenskapelige bevis er mindre overbevisende for effekten av inositol enn for visse medisiner, er det også mindre sannsynlig å ha noen bivirkninger. Informasjon om inositol og andre enkle, naturlige botemidler er gitt i en annen webside (<a href="natural-cure.htm">Natural Botemidler for angstrelaterte sykdommer</a>) men jeg anbefaler deg for øyeblikket å fortsette å lese her og gå til den siden senere.<p> Når jeg nevner medisiner, ikke for et øyeblikk anta at dette er å dope seg eller på noen måte gjøre deg mindre mentalt våken. Jeg ønsker at du skal tenke klart, ikke sløvet, og måten å legge til rette for mental klarhet er for deg å være i topp helse og spesielt for å korrigere eventuelle kroppslige unormalheter og ubalanser som har potensial til å forvrenge ens tenkning og oppfatninger.<p> Our bodies are highly complex and dependent upon a vast number of factors. If some imbalance prevents our bodies from functioning normally, it could affect not only our physical well-being but our feelings, emotions, perceptions and clarity of thinking.<p> Her er noen velkjente eksempler:<Ul> <p> <font color=#cc0066>*</font> Søvnmangel kan føre til læring, konsentrasjon og hukommelse problemer, humørforandringer, senket evne til å tåle stress, og gjør deg til en ulykkesfugl. Alvorlig søvnmangel resulterer ofte i hallusinasjoner.<p> <font color=#cc0066>*</font> Lavt blodsukker kan føre til nedsatt mental funksjon, irritabilitet, forvirring, talevansker, angst, paranoia og / eller aggresjon.<p> <font color=#cc0066>*</font> Utilstrekkelig oksygen (for eksempel i høydesyke) kan føre til forvirring, klossethet, og snubler. De første tegnene kan være ukarakteristisk oppførsel som latskap, overdreven følelse eller vold.<p> <font color=#cc0066>*</font> Hormonell ubalanse kan føre til alle slags humørsvingninger, inkludert postnatal (postpartum) depresjon.<p> <font color=#cc0066>*</font> Utilstrekkelig sollys kan føre til depresjon (Seasonal Affective Disorder, for eksempel). </ul><p> Hvis kroppen din mangler jern, og det påvirker helsen din, vil du nekte å ta jern tilskudd? Hvis en lege bekrefter at du vil ha nytte fra et jerntilskudd, vil jeg tro dt er <i><b>synd</b></i> å si nei, fordi:<ul><p> <font color=#cc0066>1.</font> Våre kropper er tempelet for den Hellige Ånd, og vi bør ta vare på det.<p> <font color=#cc0066>2.</font> Som i lignelsen om talentene, har vi et ansvar overfor Gud for å utvikle en ansvarlig måte hva Gud har betrodd oss.</ul> <p> Hvis noen ga deg en ny bil ville det være respektløst overfor giveren å la bilen svekkes ved ikke å skifte olje og så videre. Likeledes er det respektløst overfor den som ga oss kroppene våre ay vi ikke skal gjøre det vi kan for å holde oss i topp helse. Vi vil en dag måtte stå til regnskap overfor Gud hvis vi oppnår mindre i livet fordi vi har latt oss være fysisk nedkjørt.<p> Det samme vil gjelde hvis vi oppnår mindre i livet enn vi er i stand til fordi vi lar oss selv bli psykisk nedkjørt ved ikke å ta kosttilskudd hvis vi har en mangel. Akkurat som å være beruset skaper en kjemisk ubalanse som senker ens evne til å tenke klart og motstå fristelse, så gjør en rekke andre kjemiske ubalanser som kan oppstå i kroppen.<p> De som lider av religiøs OCD, vil enten føle seg åndelig dårligere enn de fleste kristne eller innse at de har det vanskeligere enn de fleste kristne. Få er klar over at den primære årsaken ikke er åndelig, men fysisk. Å rette en fysisk ubalanse som påvirker ens tenkning gir folk et forsprang i forhold til hvor de ville være hvis de fortsatte å lide, men det er ikke noe forsprang i forhold til hvor friske mennesker er. Å bevisst opprettholde et handicap ved å nekte å korrigere en ubalanse er så åndelig uansvarlig som en som bevisst velger å eksponere seg til forferdelig fristelse. Som å være edru, vil det å korrigere en ubalanse på ingen måte eliminere behovet for åndelige våpen, åndelige nådegaver og så videre; det bare tillater en person å ha flere av de grunnleggende ressurser som hjelper andre kristne å takle prøvelser.<p> Å nekte hva det tar å ha en godt fungerende kropp er verken å være åndelig eller macho. Det er ganske enkelt å være uansvarlig. <p> Det er ikke en kristen på planeten som ikke er fristet, og det virker logisk å anta at demoner spille en rolle i de fleste fristelser. Satan har ikke den guddommelige kraft til å være overalt på en gang, så hvis han er involvert, kan det bare være gjennom hans undersåtter. Demoner er ingenting å freake ut om; Vi bør rett og slett søke å avdekke og motstå deres forsøk på å lure oss. Med dette i minnet, med edru tanke og erfaring med bokstavelig talt hundrevis av mennesker som lider av religiøs OCD har tvunget meg til å konkludere med at fristelsen å ikke gjøre hva man kan for å rette opp en kroppslig kjemisk ubalanse er ikke bare ulogisk, men er demonisk inspirert. Det er unektelig at demoner har mye å vinne og Guds rike mye å tape ved å holde kristne fra noe som ville tillate dem til å tenke mer klart.<p> Å ta medisiner er å sette troen din i arbeid. Det er en dristig uttalelse til åndeverdenen som gjennom Kristus blir du godtatt og renset og at problemet ditt er derfor fysisk, ikke åndelig, et medisinsk spørsmål, ikke en indikasjon på at Kristus er ikke villige til å frelse.<p> <br> Serotonin er et kroppslig stoff avgjørende for helse. Som en nevrotransmitter spiller det en viktig rolle i hjernens funksjon. Medisiner vanligvis foreskrevet for Obsessive Compulsive Disorder (OCD) er ment å påvirke serotonin og er teknisk kjent som selektive serotonin reuptake hemmere (SSRIs). Ofte forveksles de med antidepressiva. (Det er ikke uvanlig at enkelte medisiner kan være foreskrevet for en rekke ulike sykdommer. For eksempel, kinin er den første effektive behandling av malaria og likevel brukes til å behandle leddgikt, og også lupus.) Visse medisiner som hjelper folk med tvangslidelser kan også hjelpe mennesker som er deprimerte, men deres primære funksjon er å rette opp serotonin ubalanse i hjernen. Denne kjemiske ubalansen ser ut til å være en nøkkelfaktor i OCD og tilhørende villedende skyld følelser og uønskede tanker. Noen ganger er høyere dosering nødvendig for å behandle OCD enn til behandling av depresjon.<p> Interessant er det, at i studier med placebo, er en høy andel av deprimerte mennesker rapportert mindre depressive etter å ha tatt falske piller, men svært få mennesker med OCD reagerer på falske piller.<p> Behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD) har noen ganger blitt funnet enda mer effektiv når to eller flere medikamenter kombineres. Hvis, med en bestemt OCD lidende, får en uønsket bivirkning av de foreskrevede medisiner, er det ofte en alternativ medisin som er like effektiv, og som ikke har den bivirkningen. Faktisk fortalte min mors lege henne er det fire forskjellige klasser av selektive serotoninreopptakshemmere. Hun måtte prøve alle fire før endelig å finne en som passer henne. Brå stans av medisinering kan føre til ytterligere problemer, som for eksempel abstinenssymptomer.<p> Så hvis du er misfornøyd med medisineringen, er det gode grunner for å søke ytterligere legehjelp. En generell lege kan få deg i gang, men for maksimal effektivitet kan det være best å se en lege som har spesialisert seg på denne typen medisiner. Disse medisinske spesialister er psykiatere. De bør ikke forveksles med psykoterapeuter, den typen populært framstilt som får deg til å ligge på en sofa og snakke om barndommen. De skal heller ikke forveksles med psykologer. I motsetning til psykiatere, er psykologer ikke kvalifiserte som leger og kan ikke foreskrive medisiner. Psykologer vanligvis spesialister på kognitiv-atferdsterapi, som vi vil diskutere om kort tid.<p> En vanlig feil enkelte leger gjør er å undervurdere hvor lang tid det vil ta før medisiner begynner å minske symptomene på OCD. Selv om medisiner ofte bare tar noen få uker før de begynner å virke, kan de i noen tilfeller ta opp til tre måneder. Det er også viktig å innse at behandling er forventet å redusere alvorlighetsgraden av OCD i stedet for en fullstendig fjerning av alle symptomer.<p> Selv om respons på forsøk på å korrigere kjemisk ubalanse varierer mye fra person til person, kan Clifton`s erfaring være nyttig for noen lesere. For flere måneder, fant han trøst gjennom å ta 12 mg av inositol daglig. I hans tilfelle, forsvant fordelene til slutt, hvor han kom til et punkt der han trengte å erstatte det med et antidepressivum (Prozac). Clifton tok allerede 1800 mg av omega 3 for å hjelpe en annen medisinsk tilstand. Når han drev å samlet informasjon om OCD. fant han ut at fiskeolje kan produsere fordeler som er lik antidepressiva, men han merket lite til det at med fiskeolje alene, var hans OCD fortsatt veldig vanskelig. Når han senere stoppet å ta fiskeolje, merket han fordelene med den. Når han kombinerte det med antidepressiva, var resultatet betydelig bedre i kampen mot OCD enn med Prozac alene. Forskning tyder på at fiskeolje har en rekke positive effekter, og likevel kan fiskeolje ha negative effekter på noen mennesker, slik som tynning av blodet for mye. Så, som med all naturlig kurer, anbefaler jeg sterkt medisinsk tilsyn.<p> Vær oppmerksom på at hvis du slutter med medisinen, kan symptomene komme tilbake til nivåene før behandling. Faktisk, professor i psykologi, Henry A. Virkler skrev følgende i <i>Journalen i psykologi og kristdendom</i> <font size=3>(Vol. 18, No.3, 1999, side 269)</font>, Jeg siterer det fordi det kan også gjelde når disse samme medisiner brukes til å behandle OCD.<font color=#cc0066><ul><p> Personer med alvorlig depresjon som slutter med antidepressiva for fort, kan oppleve en gjentakelse av depresjonen, og det kan hende at en ny runde med antidepressiva ikke svarer så fort og effektivt som den første runden. Tilsvarende for de med bipolar lidelse, er gjeldende retningslinjer for behandling anbefaling av permanent bruk av stemningsstabiliserende medisiner, for utn den kan hver manisk og depressiv hendelse, ha en tendens til å bli mer seriøs og vanskeligere å behandle.</font></ul><p> En kvinne fortalte følgende med meg og har tillatt meg å sitere henne. Hennes erfaring med medisinering hjalp, men fjernet ikke problemet, noe jeg mener er mer typisk.<font color=#cc0066><ul><p> Jeg har lidd av skrupler (OCD) praktisk talt hele mitt liv. Det startet med blasfemiske tanker mens jeg var i kirken da jeg var 12 år gammel, og jeg er nå litt utover middelaldrende. Til syvende og sist jeg sluttet å gå i kirken på grunn av skyldfølelse. Jeg følte meg som om jeg var besatt. Kort tid etter de tankene, begynte jeg å vaske hendene mine mye som for å rense skylden. Jeg begynte også å sjekke ting ofte.<p> Jeg led i utgangspunktet i stillhet og ble ikke diagnostisert før mange år senere. Så ble jeg satt på Prozac og senere Zoloft. Medisinen hjalp ganske mye med tankene og de rensende ritualene. Tankene er der fortsatt, men mer som bakgrunnsstøy og mindre skyldfølelse-induserende. Håndvaskingen er mer eller mindre borte, og sjekkingen er mer under kontroll  bare i tider med stress kommer den fram igjen.<p> Det eneste som fortsatt plager meg er en overveldende følelse av ansvar, samt følelsen av skyld over ting jeg liker.</font></ul><p> Det er klart at hun fortsatt har utfordringer  medisinering er ikke en feigings vei ut, men som å få et fotfeste i en fjellvegg, hjelper det.<p> Vennligst ikke være motvillig til å få hjelp. Du skylder det til Gud å søke den beste behandling. For informasjon om reseptfrie måter å forbedre hjernens kjemi, se <A HREF="../guilty/natural-cure.htm">Natural Cures for Depression & Anxiety-Related Illnesses.</a><p> Nye behandlinger er under utprøving, slik som dyp hjernestimulering. Trials er også i gang med medikamenter som er rettet mot hjernens kjemiske, glutamat, som er tenkt å være en faktor i OCD.<p> I saker som er både ekstreme og sjeldne, har hjernekirurgi eller Electro-Convulsive Shock Therapy blitt foreslått. Imidlertid er kognitiv-atferdsterapi langt mer utprøvd og trygg. Det er anbefalt for personer med Obsessive Compulsive Disorder, ofte i forbindelse med medisiner.<p> Kognitiv atferdsterapi er i utgangspunktet blitt dyktig guidet til å trene deg opp til å senke angst som forårsaker problemet. Du kan tenke på det som å overvinne et hjerneproblem ved omskolering av hjernen. Effekten er litt som hva som skjer når, ved å trene seg opp, overvinner mennesker den ødeleggende effekten et slag har.<p> Kognitiv atferdsterapi gjøres vanligvis på en nøye kontrollert måte, men behandling innebærer vanligvis å bevisst gjøre ting du frykter, og nekter å delta på noen tvangsmessig måte. For en som tvangsmessig vasker hendene, for eksempel, det ville vanligvis innebære å nå poenget med bevisst å få hendene skitne og nekter å vaske dem på timevis. Ved først, ville angst over ikke å vaske være høy, men som tiden går uten å vaske, ville gradvis lavere angst komme. For at behandlingen skal vare lenge og være effektiv, må angsten senkes, ikke automatisk fjernes for godt.<p> Denne eksakte tilnærmingen er vanskelig med religiøs OCD, imidlertid. Det er lett å tro at du ikke vil dø, eller gå til helvete hvis du ikke sjekker låser tretti ganger om dagen. Du vil da stå fritt til å bruke kognitiv-atferdsterapi for å løse den irrasjonelle angsten du føler over ikke å engasjere seg i denne atferden. Men for at kognitiv-atferdsterapi skal virke, noen som lider av OCD må først komme til forståelsen av at adferden som en er engstelig for, slik som ukontrollert banning mot Gud eller å vitne mindre ,ikke truer ens vandring med Gud. Det å komme til det punktet i forståelsen av sitt problem, gir ikke automatisk mindre angst for problemet. Det er der kognitiv-atferdsterapi kommer inn. Ettersom forståelsen av problemet er starten på kognitiv behandling, må man komme til denne erkjennelsen med andre måter en kognitiv adferdsterapi. Det gjør denne omfattende serien av websider spesielt verdifulle.<p> Et annet problem med kognitiv-atferdsterapi, er hvis terapeuten vil at du skal trene deg opp til å redusere angst ved <i><b>bevisst</b></i> å tenke blasfemiske tanker. Det er absolutt en måte å takle ens irrasjonelle frykt for tanker, men det virker neppe ønskelig fra et kristent perspektiv.<p> Den neste nettsiden i denne serien vil introdusere deg til en kristen modifikasjon av kognitiv-atferdsterapi som jeg tror du vil føle deg mye mer komfortabel med.<p> <center> <img src="../images/easy1.gif" WIDTH="66" HEIGHT="92" ALIGN="middle" ALT="scrupulosity"></center><P> Ralph deler sine erfaringer med OCD:<ul><p> <font color=#cc0066>When ekle tanker mot den Gud jeg elsker først begynte å skrike i hodet mitt, Jeg trodde jeg var besatt eller gal. Mot min vilje, Jeg fant meg selv banne til Gud og forbanne ham på de verst tenkelige måter. Det var tortur. Jeg antok at jeg var den eneste som noensinne hadde dette problemet. Til min lettelse, fant jeg senere ut at mange andre også lider av denne lidelsen. det hjalp. Jeg tilhører nå et praterom kalt Scrupe gruppen: <A HREF="mailto: the_scrupe_group-subscribe@yahoogroups.com">the_scrupe_group-subscribe@yahoogroups.com</a> Gruppen ble etablert av en Luthersk pastor som hadde OCD. Det hjelper virkelig å snakke med disse personene.<p> <a name="books"></a>Jeg har også lest mange bøker om dette emnet. <font size=3>(<a href="books-norwegian.htm">Details)</font></a><p> Medisin har hjulpet meg, da tvangslidelse er forårsaket av en kjemisk ubalanse i hjernen.<p> Jeg prøver å huske på at det er en sykdom, og at Gud er ikke sint på meg for å ha den. Ville Han være sint på en person som har diabetes eller kreft? Så Han er ikke sint på meg fordi jeg har denne sykdommen. Han vet jeg hater disse fryktelige tankene og tvilene.<p> Til tider, begynner jeg å tenke at Gud sitter å venter på at jeg skal feile, slik at Han kan kaste meg ut av himmelen. Jeg må stadig minne meg selv på at kjærlighetens Gud faktisk ønsker at vi skal tilbringe evigheten sammen med ham. Jeg tror at hvis noen av oss kunne forstå hvor mye Gud elsker oss, ville vi aldri bekymre oss for noe noen gang igjen.<p> En annen konsekvens av OCD, er at i løpet av dagen, tror jeg at jeg synder hele tiden, og det gjør meg opprørt. For eksempel, hvis noen kutter meg av i trafikken, kan jeg mumle for meg selv, Idiot! Da får jeg panikk.Å nei, jeg har syndet! Far, tilgi meg!<p> Forferdelige tanker om Gud har en tendens til å treffe meg spesielt når jeg er sliten, eller ikke gjør noe spesielt, eller hvis jeg er anspent om noe.<p> IJeg ønsker bare å være til behag for Gud i alt jeg gjør, og det er opprørende for meg når jeg tror jeg ikke er det. Jeg føler trangen til å be mye, som vanligvis er bra fordi jeg takker ham for alle de gode tingene som skjer, store og små. Men jeg bruker altfor mye tid til å be om tilgivelse for det ene og det andre.<p> Selv om jeg ikke gjør dette nå, tenkte jeg ofte at jeg måtte be Jesus om å være min Herre og frelser, en ekstra gang, bare for å være sikker. Jeg leste om en mann som gjorde dette om og om igjen, dag etter dag. Til slutt sa pastoren til han, Gud hørte deg den første gangen!<p> Det er en fryktelig sykdom det å ha skremmende tvil og forferdelige tanker om Gud i hodet mitt, men jeg antar at det er mitt kors å bære. For ett år siden kunne jeg knapt fungere, men nå går det bedre.<p> Jeg har nylig sluttet meg til Net-burst.Net teamet. Vi mottar bønneemner fra trengende mennesker over hele verden, og jeg har funnet ut at å be for disse menneskene er mest nyttig i det å endre mitt fokus fra mine egne bekymringer til andre menneskers utfordringer. Det ser ut til å krympe mine egne bekymringer.<p> Hvis jeg kunne ha en drøm når jeg dør er det å se Jesus med armene åpne for en klem, og si til meg: Vel gjort, du gode og tro tjener.</font></ul><p> <center><font color=#0099ff size=5><b>Sannheter til å sette deg fri</b></font></center><p> Jeg foreslår at du memoriserer følgende:<p> <font color=#cc0066>*</font> Vi er ikke moralsk ansvarlig for de tanker eller bilder som kommer ubedt inn i våre sinn. Det er ikke mer vår feil enn det er Jesu skyld at han ble fristet til å tilbe Satan.<p> <font color=#cc0066>*</font> Å mislike visse tanker er det moralsk motsatte av å nyte disse tankene.<p> <font color=#cc0066>*</font> Uansett hvor perverterte eller grovt fornærmende mot Gud tankene dine er, får vanlige kristne slike tanker.<p> <font color=#cc0066>*</font> Hvis disse tankene <i><b>torturerer</b></i> deg, det eneste som skiller deg fra gjennomsnittlig kristne, er at du har en svært delikat og anklagende samvittighet, som forårsaker at disse tankene eller bildene ringer en alarm hos deg. Andre mennesker vil innse at de ikke er ansvarlige for påtrengende tanker og så forblir likegyldig.<p> <font color=#cc0066>*</font> Hvis tankene fortsetter å komme, er det enkelt og greit fordi du frykter dem.<p> <font color=#cc0066>*</font> Som å overvinne en frykt for høyder, eller for edderkopper er svært vanskelig, så er det å overvinne en frykt for anti-Guds tanker også. Gud tenker det samme om deg, uansett hvor vellykket eller mislykket du er på å overvinne frykten og dermed repetisjon av tanker.<p> <font color=#cc0066>*</font> Gud er kjærlighet. Det er Hans natur. For at Gud skulle slutte å elske deg måtte Han slutte å være Gud. Han ønsker å dele evigheten med deg.<p> <font color=#cc0066>*</font> Genuin og uselvisk kjærlighet ønsker å tilgi. Så den allmektige, som ingenting er umulig for, ønsker alltid å tilgi deg, uansett hvor grov eller hyppig dine synder er.<p> <font color=#cc0066>*</font> Siden Jesus døde for hele verdens synder, er ingen synd ekskludert fra makten av Guds tilgivelse.<p> <font color=#cc0066>*</font> Ekte kjærlighet respekterer alltid den elskedes sine ønsker. Akkurat som det ikke ville være ekte kjærlighet for en mann å kidnappe en kvinne og tvinge henne til å være hans kone, uansett hvor mye han trodde hun ville ha nytte av det, så er det imot Guds natur å tvinge Hans tilgivelse på noen.<p> <font color=#cc0066>*</font> Siden Gud er kjærlighet, og Jesus ble torturert til døde for å gjøre det mulig å få tilgivelse for all synd, det eneste som holder noen fra Jesu tilgivelse er Guds kjærlige respekt å ikke tvinge tilgivelse på noen som ikke ønsker Jesus å tilgi ham og ta bort hans synder.<p> <font color=#cc0066>*</font> Hvis du ønsker at Jesus skal ta bort alle dine synder, og du stoler på ham for tilgivelse, er du ikke bare elsket av Gud (noe som alle er), du er også totalt tilgitt. I Gud`s øyne er du uten synd, uansett hvor skyldig den overfølsomme samvittigheten din gjør at du føler deg. Din Kjærlige, tilgivende Gud er din dommer, ikke din feilbarlige samvittighet.<p> <center><font color=#0099ff size=5><b>Velg livet!</b></font></center><p> Noen som erbeseiret av hypokondri vil fortsette å tro at han er syk, uansett hva medisinske tester og leger forteller. Noen som er beseiret med anoreksia vil fortsette å tro hun er overvektig, uansett hva skalaer, speil og folk sier. Likeså, noen som er beseiret av religiøs OCD vil fortsette å tro at han er skyldig og utilgivelig, uansett hva Gud, Bibelen og pastorer sier. Men ingen trenger å bli beseiret. Alle med religiøs OCD vil lide overveldende følelser av skyld, men ingen er tvunget til å tro hans / hennes egne følelser. Det er innholdet av denne lidelsen at følelsene vil være så sterk og vedvarende at det føles at de må være sanne. Det er aldri så lett å hule inn i følelsene og velger å tro på dem, enn i kraften av Jesus Kristus, men uansett hvor overbevisende følelsene er, er det fortsatt et valg om hva vi vil velge å tro. Velg livet! Velg å klamre deg til troen på den tilgivende kraft av Ham som er Livet <font size=3>(John 14:6)</font> og som ga sitt liv for all din synd.<p> Jeg foreslår at du ikke bare ber følgende, men at du tar vare på web-adressen til denne siden, slik at du kan komme tilbake til den:<ul><p> I navnet Jesus, Han som ga sitt liv for oss, slik at vi kunne få evig liv, Jeg irettesetter og nekter å overgi meg til noen ond makt som vil ha meg til å tvile på Gud`s uendelige kjærlighet og godhet og å tvile på kraften i Jesu offer til å tilgi <b><i>all</i></b> synd. Jeg gir herved avkall på alt som ikke er av Gud, og jeg sverger min troskap til Herren Jesus Kristus, bekrefter ham som min Herre og Frelser og erklærer at den rensende kraft av Hans offer er sterkere en noen synd jeg kan begå.<p> Angst kan plage meg,men min Herre Jesus jeg priser deg at du er sterkere enn noen uønsket følelse, tvil, bekymring, skyldfølelse, frykt eller stykke tanker. Videre har du lovet å arbeide alle ting sammen til det gode for dem som elsker deg. Jeg elsker deg, så dette er ditt løfte til meg.<p> Jeg takker deg for at denne vedvarende angst som trakasserer og forvirrer meg er min mulighet til å vokse åndelig sterkere, akkurat som å jogge i oppoverbakke er en sjanse til å vokse fysisk sterkere. Tro er mer dyrebar en gull <font size=3>(1 Peter 1:7)</font> og tro kan bare utvikles i tider når følelser og omstendigheter sammenstøter med hva du vil ha meg til å tro. Så jeg priser deg for denne muligheten til å vokse i troen. Og jeg takker deg,selv om naturen i denne prøvelsen, virker som om du har forlatt meg, leder du meg faktisk på hvert steg jeg tar. Til tross for alt som kan plage meg og forvirre meg, har du lovet å aldri å forlate meg eller svikte meg <font size=3>(Hebrews 13:5)</font>. Uansett hva jeg føler, forblir du trofast og sann.<p> Du er Sannhet og du erklærer om og om slike ting som: <ul><p> <font color=#cc0066><font color=#990033><b> 1 Johannes 1:9</b></font> Hvis vi bekjenner våre synder, er Du kjære Far trofast og rettferdig, så Du tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.</font></ul><p> Du sier rett at hvis jeg hevder å aldri har syndet, lurer jeg meg selv og sier at Du lyver Far. På samme måte, hvis jeg, som har tilstått mine synder til Deg og setter min tro og lit til Jesus, hevder å være utilgivelig, lurer jeg også meg selv og beskylder Deg for å være en løgner.<p> Angst føles som en skyldig samvittighet. Dette frister meg til å vanære deg ved å konkludere med at bare fordi jeg <b><i>føler</i></b> skyld, må Du ha løyet når Du har gjort dette løftet for å rense alle som bekjenner sin synd for deg. Til tross for disse forferdelige følelsene, gjør jeg Deg, og ikke mine følelser, som min Gud  min åndelige autoritet og kilde til sannhet. Siden du, i skriften over, erklærer meg renset fra all urettferdighet, så jeg <b><i>am</i></b> er renset fra <b><i>all</i></b> urettferdighet, uansett hva jeg opplever, og hvor sterkt jeg kan være fristet til å tro noe annet. Så jeg holder fast på Din sannhet, nekter å tvile på Deg,uansett følelser og tvil på innsiden.<p> Jeg kan ikke stoppe kraftige følelser som er i strid med din sannhet, Selv Jesus ble fristet, men jeg kan omvende meg fra å krype inn i fristelsen til å akseptere disse følelsene som sannhet. Jeg angrer på at jeg kan være så kjødelig som å tro at en ren følelse, i stedet for ditt Ord, indikerer åndelig sannhet. Jeg har syndet ved å tenke at du ikke kan være Gud av uendelig kjærlighet og at du derfor må bevise din kjærlighet for meg ved å gi meg tegn eller følelser eller forsikring. Jeg har fornærmet deg ved å ønske slike bevis som om du kunne lyve eller være ukjærlig med mindre det du sier er sant matcher mine følelser eller omstendigheter. Fra nå av, Jeg standhaftig nekter å tro at noen følelse, uansett hvor sterk, vedvarende og overbevisende, er en mer pålitelig kilde av sannhet enn du er.<p> Den rettferdige skal leve av tro <font size=3>(KJV, nevnt fire ganger i bibelen  Habakkuk 2:4. Romerne 1:17; Galaterne 3:11; Hebreerne 10:38)</font>. Så jeg velger å leve av tro, ikke følelser. Jeg fornekter herved følelser, eller noe mindre enn Du alene, som en pålitelig kilde til åndelig sannhet.<p> Perfeksjon av guddommelig kjærlighet betyr at du lidenskapelig elsker selv dine verste fiender; mer inderlig lengsel etter å tilgi dem enn noe menneske er i stand til å jakte noe som helst. Du nekter å la din elskede Sønns opprivende offer for syndene til hele verden være forgjeves. Du ønsker <b><i>at ingen </i></b> skal gå fortapt <font size=3>(1 Timoteus 2:3-4; 2 Peter 3:9; Ezekiel 33:11)</font>.<p> Du forteller oss å tilgi sytti ganger sju og likevel holder jeg bekymringsfullt at du vil bli lei av å tilgi meg, som om Du var en hykler. Sannheten er at du elsker meg langt, langt mer enn noe menneske har noensinne klart å elske seg selv eller noen andre. Drevet av uendelig kjærlighet, søker Du lidenskapelig å tilgi meg og å overøse din barmhjertighet med meg for all evighet. Siden dette er ditt brennende ønske, som førte Deg til det ekstreme på korset, var det feil i det å <b><i>be</i></b> deg om å tilgi meg, som om det var noen motvilje i deg å rense meg. Du er <b><i>ivrig</i></b> å tilgi; din motvilje er i å gi tegn og følelser som gjør meg åndelig sårbar ved å fremme en avhengighet som betyr at forføreren lett kan gjenskape og manipulere. Ditt ord erklærerer at det er ved tro, ikke tegn og følelser, som er overbevisning om ting en ikke har sett <font size=3>(Hebreerne 11:1, KJV)</font>. Jeg angrer på å spille i djevelens hånd ved å søke slike ting i stedet for bare å akseptere deres kjærlige tilgivelse. Jeg erkjenner at tegn og følelser er djevelens leketøy, hans måte å lokke oss til å få øynene bort korset og integriteten i din karakter. Han kan ikke røre åndelig sannhet, men han kan leke med tegn og følelser. Troen er vårt skjold; vår eneste beskyttelse mot hans lureri. <p> Så jeg forplikter meg til å begynne å hedre deg ved å hardnakket klamre meg til Deg, uansett hvor mange tvil, frykter, bekymringer, skyldfølelse og uønskede tanker skriker inni meg.<p> Jeg slutter akkurat nå fra å fornærme deg ved å søke tegn, følelser eller forsikringer som bevis på at du er glad i og tilgi alle, inkludert meg, som kommer til deg i navnet Jesus Kristus. Jeg fornekter alle forsøk på å få slike ting. Integriteten til Din karakter er alt jeg trenger. Jeg velger fra nå av å leve som du har kalt alle dine barn å leve, ved ren tro, og ingenting annet.<p> <center><font color=#0099ff size=5><b>Husk:</b></font></center><p> OCD (Religiøse tvangslidelser) er et produkt av et oversensitivt hjerte og en lengsel etter å behage Gud og likevel føler den lidende det motsatte, bekymre seg for å ha et forherdet hjerte og fryktet at han / hun ikke er gudfryktig nok.<p> <center><font size=6 color="#9900ff"><b>Den neste siden er viktig for alle som lider av skyldsfølelse:</b></font><p> <font color="#990000"><h1><a href="OCD_treatment.htm">Behandling av tvangslidelser</a></I></font></h1></center><br><br><font size=2> <A NAME="p"><I><center><A HREF="../facebook.htm"><IMG SRC="../images/facebooksmtrans.gif" border=0 width="22" height="21" align="middle"></a></center><p>Ikke til salgs. &#169; Copyright, 2007, 2012, 2013 <a href="../grantley.htm">Grantley Morris</a>. Ikke kopieres, helt eller delvis uten sitere hele dette avsnittet. Mange mer medfølende, inspirerende, noen ganger hysteriske skriverier av <a href="../grantley.htm">Grantley Morris</a> gratis tilgjengelig på følgende internettside <A HREF="http://net-burst.net/">www.net-burst.net</a> For intet har dere fått det, for intet gir vi videre.<p></I></font> </ul></ul><br><br><center><font color=#cc0099><H2>Trenger du å bli bedt for?<P>Ønsker du å kontakte forfatteren? <P>Her er din sjanse!</H2></font> <P> <A HREF="mailto::guilt@net-burst.net"><IMG SRC="e_mail.gif" WIDTH=52 HEIGHT=25 ALT="[E-mail]" border=0></A> Klikk på ikonet, eller E-mail ved eget ønske: <I><A HREF="mailto:guilt@net-burst.net">guilt@net-burst.net</a></I></center><P> </TD><TD rowspan="1" valign=top width=20%> </td> </table></BODY></HTML>